Skrevet av Hannah Hareide (17)
“Klokken er sju om morgenen og vi blir vekket etter nok en natt i en polsk gymsal. Etter nøye regulerte tre minutters dusjing i iskaldt vann, er vi klare for å se hva en ny dag på en av verdens største festivaler har å by på.
Uken før var vi alle i forskjellige menigheter rundt om i Polen. Som følge av at vi bodde i vertsfamilier, opplevde vi polsk kultur, særlig mattradisjonene. I tillegg fikk vi en større forståelse av hvordan Kirken både er annerledes og lik verden rundt.
Dagene i Krakow hadde alle et fellestrekk: De tydeliggjorde hva det betyr at Den katolske kirke er katolsk. Som katolikk i Norge er jeg medlem av en liten minoritet. En minoritet som er en majoritet blant kristne på verdensbasis. Det var både fint og merkelig å gå rundt i Krakows gater og vite at vi alle hadde noe felles, noe stort og viktig. Troen bandt oss sammen, filippinere og nigerianere, så vel som nordmenn og ecuadorianere. Under sakramentstilbedelsen lørdag kveld var over to millioner unge katolikker samlet på en gresslette, helt stille. Tanken gir meg frysninger, og jeg unner enhver katolikk å oppleve fellesskapet på den måten.
Som deltager på WYD-Krakow erfarte jeg polsk kultur og at det alltid er plass til litt mer i magen når vertsmor smiler forventningsfullt mot deg, at det er mulig å være effektiv i dusjen, hvordan det alltid er plass til enda en person på bussen, at kommunikasjon fint kan gå via Google Translate (medregnet et par misforståelser) og kanskje viktigst: hvilken verdenskirke jeg er en del av. Fremover teller jeg dager og gleder meg til å se hva WYD-Panama vil gi meg (så sant fraværsgrensa ikke stopper meg).”
