Bli med på Mariaholm Påske+ og du får oppleve litt av hvert! Fra nye vennskapsbånd, minuttet du ankommer, til snorkende fjes i både liturgi, messe og fritid, gråting og drama, og til sist, men ikke minst, styrke ditt forhold til Gud. Det er helt utrolig hvor fort man blir kjent, og hvor fort man føler seg komfortabel med hverandre på leir. Leiren skal blant annet handle om tro og fellesskap, dette synes jeg passer veldig godt til det jeg opplevde på disse åtte dagene.
Den første dagen, palmesøndag, skulle vi ta buss sammen fra Oslo S. Allerede på bussen kunne man merke hvordan folka ville være resten av uka; snille og høylytte. I ventetiden for å få tildelt rom og grupper fikk man god tid til å ta inn de nye fjesene. Heretter ble det blant annet messe, bli kjent med gruppa, og lage heiarop som ble brukt resten av uka.
Jeg må si lederne var veldig flinke til å organisere høydepunktene i uka, for eksempel temafesten, der temaet ble «eventyr». Ved matbordet til festen ble vi tildelt ulike utfordringer, som skulle utføres der og da. Disse bestod av gruppeklemming, å synge en eventyrsang, og stjele en del av kostymet til en leder. Det ble også skuespill med eventyrkarakterer, hvor Gud på en eller annen magisk måte også ble en del av handlingen. Andre høydepunkter i løpet av uka var blant annet Guds talenter, som viste seg å bli en roasting-session. Vi hadde også et rebusløp, dancebattle, og skrikeleken, også kalt Beat4beat. På årets Påske OL, ble folk like engasjert, og fikk like mye konkurranseinstinkt som alltid. I det ene hjørnet ser man folk bære hverandre, og lage ambulanse-lyder over en isete vei, og i det andre gjenskapes Jesu fødsel. Til slutt har vi jo påskefesten, hvor folk enten lå spredd utover i sofaer og snorket, eller danset til klokka halv sju, for så å synge salmer og disneysanger i to timer.
Man hadde også mange sjanser til å styrke sitt forhold til Gud i løpet av denne påskeleiren. Vi hadde nemlig både liturgikosetimer, katekese, pater prater, aften- og morgenbønn, messer og skrifte. Det ble også mange diskusjoner om de forskjellige dydene, og hvilken rolle de har i familien vår. Som vanlig tok vi med korsveien ut, og dramatiserte den. Her gikk det virkelig an og få innblikk i Jesu lidelse, og alt som skjedde rundt den. Overraskende nok, var faktisk våkenatt et av favorittminnene mine fra denne leiren. Vanligvis ville man trodd at å stå opp midt på natta, prøve å holde seg våken i en time, for så å legge seg igjen ville være slitsomt, men jeg likte det veldig godt. Av det å be og synge, åpne opp sammen, for Gud, våke med Jesus, og samtidig se den fine soloppgangen ble man så fredelig.
I løpet av denne leiren har jeg samlet så mange minner, at jeg kunne snakket i timevis om dem. Disse er minner som kommer til å gjøre at folk ser rart på meg, fordi jeg sitter og ler for meg selv i offentlighet. I tillegg, har jeg fått mange gode eksempler på hvordan jeg kan være en god kristen, og enda flere å dele troen min med. Når vi skulle si hade, merket jeg at det var mange som ikke så lei seg ut, så jeg ble forvirret. Men etter hvert fant jeg ut at, ja, de kommer til å savne akkurat denne leiren, men de var ikke så lei seg fordi de visste at vi kom til å sees igjen. Jeg vil avslutte denne artikkelen med et sitat som vil stå meg nær i resten av mine dager på jorda:
«Jesus brøt brødet og delte det med sine disipler, akkurat som vi brøt bordet, og delte det med hverandre.»
Skrevet av: Silje Elisabeth Michalewicz