Den ubesmittede unnfangelse – hva er det?

Marias uplettede unnfangelse – hva er det?

I adventstiden, nøyaktig ni måneder før Jomfru Marias fødselsdag (8. september), feirer vi Den uplettede unnfangelse. Det finnes en del misforståelser, og mange ser ikke hvordan Den uplettede unnfangelse er relevant for våre liv i dag. Hvordan henger alt dette sammen?

Læren om Den uplettede unnfangelse

Kirken lærer at Den salige Jomfru Maria, fra det første øyeblikk av sin eksistens, ble bevart fra arvesynden. Maria er det naturlige resultatet av foreningen mellom hennes foreldre, de hellige Joakim og Anna. Men i unnfangelsesøyeblikket bevarte Gud henne fra arvesynden. Derfor var det aldri et eneste øyeblikk der Maria hadde synd i seg.

Dette var en gave Gud valgte å gi til Maria. Eller, sagt på en litt annen måte: Kristus skapte sin egen mor. Og han skapte henne akkurat slik han ville ha henne – full av nåde og fri fra all synd. Den salige Johannes Duns Scotus (1266-1308) sier det slik: «Gud var i stand til å gjøre det, det var passende at det skulle bli slik, derfor gjorde han det» (potuit, decuit, ergo fecit).

Kirken har alltid æret Maria som «den reneste» og «den helligste», og ingen teologer har våget å påstå at Maria noen gang syndet. Men om Maria hadde arvesynd, og når hun ble renset for arvesynden, var et spørsmål som først dukket opp på 1100-tallet. Både Scotus og Den hellige Thomas Aquinas diskuterte. Noen mente at Maria ble renset for arvesynd like etter sin unnfangelse, mens andre mente at Maria ble bevart fullstendig fra arvesynden helt fra unnfangelsesøyeblikket. Først i 1854 erklærte Den salige pave Pius IX Den uplettede unnfangelse for å være et dogme – en trossannhet av største visshet, som alle er forpliktet til å tro på.

Den uplettede unnfangelse i Bibelen

Så selv om statusen som dogme er relativt ny, er læren meget gammel. Den finnes ikke i Bibelen, siden Bibelen ikke forteller om Marias barndom. Men i enkelte vers ser Kirken noe som peker fram mot dette. I Første Mosebok 3,15 finner vi «det første evangeliet», der Gud sier til slangen (djevelen):

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.

Kirken ser her en profeti om Frelseren: kvinnens ætt (Kristus) skal beseire djevelen ved å lide og dø på korset. «Kvinnen» refererer da profetisk til Maria. På samme måte som det er fiendskap mellom djevelen og Jesus, skal det være fiendskap mellom djevelen og Maria. Maria skal være en fiende av djevelen og synden, og derfor var hun aldri slave for synden.

Verset peker fram mot at det er noe spesielt med Maria. Kristus er «den nye Adam» som retter opp Adams synd (Rom 5,12-21). På samme måte er Maria «den nye Eva», medhjelperen til den nye Adam, en plettfri jomfru som er trofast der den første Eva var ulydig (jf. 1 Mos 3,6). Derfor var det passende at hun var «full av nåde» (Luk 1,28), akkurat som Kristus (Joh 1,14c).

Maria – «Kirken i miniatyr»

Så hva betyr dette for oss i dag? For det første viser det oss at Gud kan rense oss for synd og sette oss fri fra syndens makt. Alene klarer vi det aldri, men ingenting er umulig for Gud. Hvis Gud klarte å bevare Maria fra synd hele livet, klarer han definitivt også å bevare oss også, hvis vi virkelig ønsker å gjøre hans vilje.

For det andre viser det oss at Gud kaller alle til et hellig liv, helt fra begynnelsen av. Allerede før hun ble født, var Maria utvalgt til å leve ut et liv i hellighet, med en helt spesiell oppgave. På samme måte har Gud også kalt oss til et hellig liv og til å tjene ham, helt fra før vi ble unnfanget. Intet menneske er et uhell, og Gud har en plan for hvert menneske som blir til.

Maria er Kirkens mor, hun er et bilde på Kirken. At Maria ble bevart fra arvesynd, levde et hellig liv, fødte Guds Sønn og ble tatt opp til himmelen, sier noe om Kirkens framtid. Kirken er kalt til hellighet, til å føde kristne – det betyr «små kristuser» – og kan se fram til å bli frelst til slutt. Den uplettede unnfangelse vitner om Guds godhet og nåde, og gir oss håp og styrke til å holde ut til enden.

Til sist viser Den uplettede unnfangelse at vi har en mor i himmelen som elsker Gud og menneskene med en fullkommen, ren kjærlighet. Hun ber for oss, sine barn. La oss derfor på denne høytiden be Gud om å rense oss for og bevare oss fra all synd, på forbønn av Den salige Jomfru Maria, vår mor. La oss ta vår tilflukt til hun som er Faderens datter, Sønnens mor, Åndens ekteviede – hele Treenighetens tempel, som han i dag har bygget.

Skrevet av: Marcus Sele Samuelsberg

Relevante nyheter

Distrikt Oslo 9

#DistriktOslotilnyehøyder

  NUK distrikt Oslo sin leir på Mariaholm var en av de beste helgene jeg har hatt på lenge. Leiren var fylt med glede under hele leiren med mange kule og morsomme aktiviteter, temaøkter og ekstremt god mat. Lederne hadde gjort en bra jobb for å gjøre leiren best mulig, spesielt Leirsjefen Martin Nguyen. Tema-øktene besto av skuespill, følelsesladde historier og spørsmål som ble stilt ti... les mer »

Ukategorisert