Forside

Er jula en hedensk høytid?

Rundt juletider er det vanlig å høre alle slags bastante påstander om den kristne feiringen i slutten av desember. Er det virkelig sant at Kirken simpelthen har plagiert den 25. desember som høytid fra eldre, hedenske tradisjoner? Har vi egentlig ingen anelse om hvilken dag vår Frelser ble født?

Denne myten forekommer i flere ulike versjoner. Noen hevder at siden ingenting tyder på at Jesus ble født i desember, besluttet Den katolske kirke på 300-tallet å «kristne» en hedensk høytid. Andre går lenger, og hevder at Jesu fødselsdag på 25. desember viser at han bare er en kopi av hedenske guder som Horus, Dionysos eller Mithras.

Den første myten, om julens hedenske opprinnelse, har blant annet blitt brukt for å svartmale Kirken som «antikristelig». Dette var grunnen til at julen og alle dens festligheter ble forbudt av puritanerne i England på 1600-tallet– noe som også bidro til puritanernes dårlige ry som grå og humørløse. Fremdeles vil ikke Jehovas vitner feire jul, fordi den ifølge dem har røtter i hedenske skikker og ritualer.

Jesus kunne simpelthen ikke ha blitt født i desember, er det noen som sier, fordi gjeterne ikke ville ha vært ute med sauene sine når det var så kaldt. En populær forklaring som gis på hvorfor kristne likevel feirer jul den 25. desember, er at keiser Konstantin – som aldri klarte å kvitte seg helt med hedenskapen sin – fikk Den katolske kirke til å overta den romerske Saturnalia-feiringen.

Innvendingen om at vinteren er for kald til at gjeterne kunne ha vært til stede med sauene sine da Jesus ble født, holder ikke mål. Det viser seg at gjennomsnittstemperaturen for Jerusalem i desember ligger på rundt 10 °C, og patriarken Jakob var sannsynligvis ute og gjette sauer på enda kaldere netter: «Heten fortærte meg om dagen og kulden om natten» (1 Mos 31,40).

Når det gjelder Saturnalia-feiringen til ære for jordbruksguden Saturn, viser det seg at tidspunktet for denne høytiden til stadighet ble flyttet rundt på av romerske keisere. Først den 14. desember, så den 17. – men aldri senere enn den 23. Det er mildt sagt merkelig at noen med en klar intensjon om å «kristne» en hedensk høytid skulle ha valgt en dato som falt minst to dager etter at festen var over.

En annen påstand handler om at julen er en kristen versjon av den romerske festen for Sol Invictus – «den ubeseirede sol» – som også fant sted på 25. desember. Denne høytiden ble innført av keiser Aurelianus i år 274, altså nesten tre århundrer etter Jesu fødsel. Det er nærliggende å tro at den hedenske keiseren gjorde dette i et forsøk på å overta den kristne bevegelsen, som på denne tiden hadde spredt seg i hele Romerriket.

Hva med den andre myten? Siden dokumentarfilmen Zeitgeist kom i 2007 har det vært populært å sammenligne Jesus med hedenske guder som Horus, Dionysos og Mithras– blant annet på grunn av 25.desember som delt fødselsdag. Noe av dette blir også nevnt i den bestselgende DaVinci-koden av Dan Brownfra 2003 (som for øvrig er full av faktafeil om Den katolske kirke).

Teorien om likheter mellom Jesus og andre guder er imidlertid svært dårlig begrunnet, og fortjener nådeløs tilbakevisning. Den ble kanskje først formulert av den skotske antropologen James George Frazer på 1800-tallet, men har siden blitt populær i visse New Age-miljøer. Siden ingen kan vise til troverdige primærkilder for å underbygge en slik teori, har den som regel ikke blitt tatt på alvor av seriøse forskere.

Den egyptiske himmelguden Horus (avbildet med falkehode) var for eksempel knyttet til måneden «Khoiak» – som svarer til oktober eller november – og hadde ingenting med 25. desember å gjøre. Det hadde heller ikke den greske fruktbarhetsguden Dionysos, som iblant sies å ha blitt født den 5. eller 6. januar (selv om dette er usikkert). Hva med den persiske gudeskikkelsen Mithras, som etter hvert ble hellenisert og introdusert til Romerriket? I én versjon av fortellingen springer han fullvoksen ut av en stein i september eller oktober.






La oss ikke bli motløse eller usikre av de som trekker julefeiringens legitimitet i tvil.

Heller ikke de andre likhetene som enkelte påstår å finne mellom Jesus og disse tre har noe grunnlag i fakta. Ingen av dem ble født av en jomfru – Horus var sønn av Osiris, Dionysos av Zevs, og Mithras, som vi har sett, kom fra en stein. Ingen av dem ble korsfestet og gravlagt før desto opp igjen – Horus smeltet sammen med solguden Ra for å danne «Ra-Horakhty», Dionysos døde og gjenoppsto hvert eneste år, og det finnes ingen fortelling om Mithras’død. Har vi derimot noen positive grunner til å tro at Jesus faktisk ble født i desember? Hvert år feirer vi minnedagen for Herrens bebudelse den 25. mars, som var dagen da erkeengelen Gabriel kom til Jomfru Maria og sa: «Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Luk 1,31). Den 25.desember faller nøyaktig ni måneder etter dette, og passer derfor perfekt som dagen for Jesu fødsel.

La oss ikke bli motløse eller usikre av de som trekker julefeiringens legitimitet i tvil. Vår tro har sitt grunnlag i historien som Gud trådte inn i, og vi feirer noe som faktisk har funnet sted. La heller feiringen bli dypere av kunnskapen om at fortellingen er sannere enn vi kanskje vet.

Skrevet av: Øyvind Johannes V. Evenstad

Relevante nyheter

Distrikt Oslo 9

#DistriktOslotilnyehøyder

  NUK distrikt Oslo sin leir på Mariaholm var en av de beste helgene jeg har hatt på lenge. Leiren var fylt med glede under hele leiren med mange kule og morsomme aktiviteter, temaøkter og ekstremt god mat. Lederne hadde gjort en bra jobb for å gjøre leiren best mulig, spesielt Leirsjefen Martin Nguyen. Tema-øktene besto av skuespill, følelsesladde historier og spørsmål som ble stilt ti... les mer »

Ukategorisert