Historien om Sancta Lucia

Lucia kommer fra det latinske ordet for lys, lux, og i den forbindelse passer det fint å skrive om henne i adventstiden når det er mørkt ute. Hennes minnedag er 13. desember.

I Norge feirer vi Luciadagen slik vi har gjort fra 1700 tallet. Det blir sagt at man på denne dagen skal kunne finne ut hvem man gifte seg med. På Sicilia begynte man veldig tidlig å feire denne dagen med et svært bål og lys fest.

Lucia ble født omkring år 286. Hun kommer fra Syrakus på øyen Sicilia i Italia. Hun vokste opp med en kristen mor, og med kristen tro. Allerede som lite barn avga hun løftet om evig kyskhet. Lucia fortalte ingen andre om dette løftet. Da hun kom i gifteklar alder, fant hennes mor en hedensk passende mann til henne. Lucia utsatte forlovelsen flere ganger, ettersom hun hadde avgitt et kyskhetsløfte som liten. Lucia ba til Gud om at han måtte hjelpe henne og hindre ekteskapet.

Moren til Lucia ble syk og som følge av dette dro de til Sankta Agathas grav som lå i nærheten av der de bodde. Etter besøket ved graven ble moren helbredet. Lucia fortalte da om kyskhetsløftet hun hadde avgitt som liten. Moren skjønte da Lucias grunn for ikke å ville gifte seg, og forlovelsen ble brutt.


 „Lucia ville ikke oppgi sin kristne tro, uansett hvor mye hun ble torturert”.

Hun fikk tillatelse av sin mor til å gi mat til de fattige. Når hun gjorde dette måtte hun ha lys på hodet, fordi hendene var fulle med mat. Da hennes kommende forlovede fikk greie på at verken ble noe av forlovelsen eller ekteskapet, ble han sint og sur.

På den tiden forfulgte keiser Diokletians (244-311) de kristne. Lucias tidligere forloveden  fortalte til keiser Diokletians stattholder at Lucia var kristen. Dette førte til at Lucia ble tatt til fange. Lucia ville ikke oppgi sin kristne tro, uansett hvor mye hun ble torturert. Hun ble brent uten å ta skade og hun fikk kokende olje over seg, som hun også kom fra uten en skramme.

Til slutt var det ikke noe annet å gjøre enn å finne frem sverdet og dømme henne til døden. Fangevokteren kjørte sverdet gjennom halsen hennes og skar ut øynene hennes.Dette førte til at hun ble sterkt såret, og døden nær. Før hun døde kom det en prest og gav henne sakramentet. Året for hennes død var 304.

Sankta Lucia fremstilles ofte med et sverd i halsen og øynene på et fat. Hun er i dag kjent som skytshelgen for de blinde.

Skrevet av: Sigrid Perpetua Heggtveit

Bilde: commons.wikimedia.org

Forberedelseshelg til WYD Panama

Hva er programmet for WYD Panama? Hvor skal vi bo? Er det noen farlige dyr der? Når 40 unge voksne skal reise til en annen del av verdener det mange spørsmål vi gjerne skal ha svar på. Blant disse er kanskje ”hvem skal jeg reise med?” det viktigste. Vi har vært så heldige og at vi har fått tilbud om å delta på en forberedelseshelg før reisen.

Forberedelseshelgen ga oss muligheten til å bli kjent med både hverandre og landet vi skal på pilegrimsreise til. Vi fikk høre om alt fra Panamas utsøkte sjømat, dansk katekese, hvilke vaksiner som er anbefalt å ta og t-banen i Panama city, fantastisk eller ikke spesielt imponerende, litt etter hvem du spør.

Det var utrolig givende å kunne lære noe om stedet vi skal reise til før vi drar og få reflektert over grunnen til at vi drar. Vi reiser ikke på ferie, men på pilegrimsreise og forberedelseshelgen var en fantastisk mulighet til å få tenkt over det hva det betyr. Allerede før vi reiser har jeg fått følelsen av at jeg er med på noe stort.


„Allerede før vi reiser har jeg fått følelsen av at jeg er med på noe stort”.

Dette kombinert med knall god mat, godt selskap og deling av gamle WYD minner har hjulpet med å bygge begeistringen og forhåpningene til reisen. Jeg ser frem til en pilegrimstur til Panama sammen med flotte mennesker som jeg kan skape minner sammen med og håper å reise hjem med et rikt åndelig utbytte.

Og selvfølgelig gleder meg også til det varme været.

Skrevet av: Ellisiv Solberg

Bilde: Ivan Vu

Marias uplettede unnfangelse – hva er det?

I adventstiden, nøyaktig ni måneder før Jomfru Marias fødselsdag (8. september), feirer vi Den uplettede unnfangelse. Det finnes en del misforståelser, og mange ser ikke hvordan Den uplettede unnfangelse er relevant for våre liv i dag. Hvordan henger alt dette sammen?

Læren om Den uplettede unnfangelse

Kirken lærer at Den salige Jomfru Maria, fra det første øyeblikk av sin eksistens, ble bevart fra arvesynden. Maria er det naturlige resultatet av foreningen mellom hennes foreldre, de hellige Joakim og Anna. Men i unnfangelsesøyeblikket bevarte Gud henne fra arvesynden. Derfor var det aldri et eneste øyeblikk der Maria hadde synd i seg.

Dette var en gave Gud valgte å gi til Maria. Eller, sagt på en litt annen måte: Kristus skapte sin egen mor. Og han skapte henne akkurat slik han ville ha henne – full av nåde og fri fra all synd. Den salige Johannes Duns Scotus (1266-1308) sier det slik: «Gud var i stand til å gjøre det, det var passende at det skulle bli slik, derfor gjorde han det» (potuit, decuit, ergo fecit).

Kirken har alltid æret Maria som «den reneste» og «den helligste», og ingen teologer har våget å påstå at Maria noen gang syndet. Men om Maria hadde arvesynd, og når hun ble renset for arvesynden, var et spørsmål som først dukket opp på 1100-tallet. Både Scotus og Den hellige Thomas Aquinas diskuterte. Noen mente at Maria ble renset for arvesynd like etter sin unnfangelse, mens andre mente at Maria ble bevart fullstendig fra arvesynden helt fra unnfangelsesøyeblikket. Først i 1854 erklærte Den salige pave Pius IX Den uplettede unnfangelse for å være et dogme – en trossannhet av største visshet, som alle er forpliktet til å tro på.

Den uplettede unnfangelse i Bibelen

Så selv om statusen som dogme er relativt ny, er læren meget gammel. Den finnes ikke i Bibelen, siden Bibelen ikke forteller om Marias barndom. Men i enkelte vers ser Kirken noe som peker fram mot dette. I Første Mosebok 3,15 finner vi «det første evangeliet», der Gud sier til slangen (djevelen):

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.

Kirken ser her en profeti om Frelseren: kvinnens ætt (Kristus) skal beseire djevelen ved å lide og dø på korset. «Kvinnen» refererer da profetisk til Maria. På samme måte som det er fiendskap mellom djevelen og Jesus, skal det være fiendskap mellom djevelen og Maria. Maria skal være en fiende av djevelen og synden, og derfor var hun aldri slave for synden.

Verset peker fram mot at det er noe spesielt med Maria. Kristus er «den nye Adam» som retter opp Adams synd (Rom 5,12-21). På samme måte er Maria «den nye Eva», medhjelperen til den nye Adam, en plettfri jomfru som er trofast der den første Eva var ulydig (jf. 1 Mos 3,6). Derfor var det passende at hun var «full av nåde» (Luk 1,28), akkurat som Kristus (Joh 1,14c).

Maria – «Kirken i miniatyr»

Så hva betyr dette for oss i dag? For det første viser det oss at Gud kan rense oss for synd og sette oss fri fra syndens makt. Alene klarer vi det aldri, men ingenting er umulig for Gud. Hvis Gud klarte å bevare Maria fra synd hele livet, klarer han definitivt også å bevare oss også, hvis vi virkelig ønsker å gjøre hans vilje.

For det andre viser det oss at Gud kaller alle til et hellig liv, helt fra begynnelsen av. Allerede før hun ble født, var Maria utvalgt til å leve ut et liv i hellighet, med en helt spesiell oppgave. På samme måte har Gud også kalt oss til et hellig liv og til å tjene ham, helt fra før vi ble unnfanget. Intet menneske er et uhell, og Gud har en plan for hvert menneske som blir til.

Maria er Kirkens mor, hun er et bilde på Kirken. At Maria ble bevart fra arvesynd, levde et hellig liv, fødte Guds Sønn og ble tatt opp til himmelen, sier noe om Kirkens framtid. Kirken er kalt til hellighet, til å føde kristne – det betyr «små kristuser» – og kan se fram til å bli frelst til slutt. Den uplettede unnfangelse vitner om Guds godhet og nåde, og gir oss håp og styrke til å holde ut til enden.

Til sist viser Den uplettede unnfangelse at vi har en mor i himmelen som elsker Gud og menneskene med en fullkommen, ren kjærlighet. Hun ber for oss, sine barn. La oss derfor på denne høytiden be Gud om å rense oss for og bevare oss fra all synd, på forbønn av Den salige Jomfru Maria, vår mor. La oss ta vår tilflukt til hun som er Faderens datter, Sønnens mor, Åndens ekteviede – hele Treenighetens tempel, som han i dag har bygget.

Skrevet av: Marcus Sele Samuelsberg