Norges Unge Katolikker

TRO     -     FELLESSKAP     -     HANDLING                                                             

Eukaristi og transsubstansiasjon

Bilde: istock

Eukaristi, nattverd eller kommunion er noe som katolikker på sett og vis har til felles med de fleste andre kristne. Vi leser jo alle den samme Bibelen, hvor Jesus under det siste påskemåltidet bryter brød og sier til sine apostler: «Gjør dette til minne om meg» (Luk 22, 19). Vår forståelse av eukaristien som sakrament er imidlertid ganske annerledes fra den vanlige oppfatningen i mange andre kirkesamfunn, hvor den simpelthen er et symbol. Hvordan kan det ha seg at brødet og vinen faktisk blir forvandlet til Kristi legeme og blod? Hvorfor kan ikke andre kristne motta kommunion i katolske kirker? Her og nå skal jeg ta til takke med å besvare disse to spørsmålene.

Vi katolikker tror på såkalt transsubstansiasjon, det vil si at brødet og vinen i eukaristien blir substansielt forandret til Kristi legeme og blod ved prestens bønn. De ytre kjennetegnene forblir uforandret, men selve Kristi vesen er nå virkelig til stede. Siden Kristus ikke kan deles opp, lærer Kirken også at han er fullt og helt til stede i både brød og vin; derfor er det ikke nødvendig å motta mer enn én av delene for å delta i eukaristien. Dette fordrer imidlertid også at vi utviser like stor ærbødighet og respekt overfor Kristus i sakramentet som vi ville ha gjort dersom han fremdeles var på jorden, «han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for» (Joh 1, 27).

Les mer: Den katolske kirkes katekisme, 1390; 1418.

Finner vi noe grunnlag i Bibelen for denne læren? Jesus identifiserer gang på gang sin egen kropp med spiselig brød, for eksempel her: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden» (Joh 6, 51). Helt fra det første århundre har Kirken tatt Jesus på ordet. Det var imidlertid mange også den gang som tvilte på om han virkelig kunne mene noe slik alvorlig: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?» (Joh 6, 52). Mange av disiplene forlot Jesus på dette tidspunktet, fordi de mente at dette var «harde ord» (Joh 6, 60).

Les mer: Den katolske kirkes katekisme, 1373-1377; 1413.

Det er altså ikke nok å si at eukaristien er et «symbol» på noe; Jesus mente virkelig at vi skulle spise hans legeme og drikke hans blod. Men hvorfor er det ikke tillatt for ikke-katolikker å motta dette sakramentet i katolske kirker? En viktig del av forklaringen kommer fra Paulus, som skriver: «Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp» (1 Kor 10, 16-17). Felles deltakelse i eukaristien er altså et tegn på at vi alle hører til samme kropp: Kristi legeme, «som er Kirken» (Kol 1, 24). Men siden ethvert fellesskap må komme før tegnet som betegner det, vil det være uærlig å la noen som befinner seg utenfor fellesskapet ta del i tegnet.

Les mer: Den katolske kirkes katekisme, 1395; 1400.

En annen del av forklaringen er at mottakelse av eukaristiens sakrament krever at mottakeren befinner seg i nådens stand og har rett sinnelag. Paulus skriver: «Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod. Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret. For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms» (1 Kor 11, 27-29). Her gjøres det helt klart at mottakeren både må «prøve seg selv» (ransake sin samvittighet) og «tenke på at det er Herrens kropp» (godta læren om transsubstansiasjon) før han kan spise og drikke på rett vis. Dette utelukker alle som ikke tror at Kristus virkelig er til stede i eukaristien.

Les mer: Den katolske kirkes katekisme, 1385-1387; 1415.

Bunnpanel