Jeg startet på dette prosjektet med det formål å forklare en del katolske læresetninger som ofte blir utfordret av ikke-katolikker i dagens norske samfunn. Det var faktisk aldri meningen å skulle overbevise de som ikke tror, men snarere å vise de som allerede tror hva som ligger til grunn for mye av Kirkens lære. Det er viktig for oss at vi «får næring fra troens ord og den gode lære» (1 Tim 4, 6). Det er først når vi er klar over vår egen tro at vi overhodet kan håpe på å være i stand «til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot» (Tit 1, 9).
Det lille jeg har skrevet her må altså på ingen måte bli ansett som å gi uttømmende informasjon om ett eneste av disse åtte «problemområdene». I lys av troens uendelige mysterium, som stadig fortsetter å gi av sin overflod, kan ikke disse bemerkningene sies å være noe mer enn en grov skisse. Likevel har jeg et håp om at neste generasjon med katolikker vil bli inspirert til å gå dypere inn i sin egen tro, for slik å kunne stå fast på sannhetens grunnvoll: «Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Faderen» (2 Joh 1, 9). Fellesskap med Gud er tross alt meningen med livet.