Mandag 23. juli begynte NUKs pilegrimstur over Dovre, med Trondheim og Olsok-feiring som endelig destinasjon. Pilegrimene møttes på Oslo S, samtlige med for tung sekk, klare for å begynne ferden nordover. Første etappe bestod i tog til Otta, før vi gikk videre til fots. Den første natten tilbrakte vi på Jørundgard, en gammel filmkulisse fra innspillingen av Kristin Lavransdatter. Vi feiret messe og ba tidebønner i “stavkirken”. Allerede første dagen kunne vi ane hva vi hadde i vente, og vi benyttet første anledning til hoppe ut i det – både i en åndelig kilde og i den kjølige bekken!
Bilde: Alzbeta Uherekova
Vi begynte tirsdagen med å be laudes før vi pakket matpakker og sekker, og sakte begynte stigningen mot Dovre-platået. Denne morgenen hadde vi snakket om viktigheten av å gå i eget tempo og lyttet til kroppen underveis, slik at det var større spredning i gruppen. Vi møttes dog tidlig på ettermiddagen for å be sammen, og senere også for å få mer vann og frukt av følgebilen. Det ble straks tydelig for samtlige; det var ingen skam å laste av noe bagasje. Det overordnede målet med en pilegrimstur er å komme enda litt nærmere Herren, og vi måtte raskt akseptere og bære med oss våre menneskelige begrensninger. Tirsdag var en tyngre dag for både kropp og sjel. Messefeiring og en liten dukkert ved Toftemo turistsenter gjorde godt.
Bilde: Alzbeta Uherekova
Vandringen onsdag morgen begynte straks med rosenkransen og en stigning på 700 høydemeter. Fram til lunsjpausen på toppen, gikk vi som en samlet hjord. Jeg husker følelsen av å være så overlatt til seg selv fra turen videre, mens vi gikk der oppe på platået, langt unna bilvei og annet livstegn. Det var fjell og mose så langt øyet kunne se. Det var betydelig mye kaldere og vi så til og med snø! Vi sang og vi gikk. Vi ba og vi gikk. Vi gikk og vi gikk. Framme ved Fokstugu feiret vi messe. Da klokken ringte seks, ba vi angelus. Mannen som ringte i kirkeklokken fortalte lykkelig at det var første gang noen ba angelus i det han ringte. Etter et par timer var vi framme ved Furuhauglie hvor vi spiste middag og ba kompletorium, før alle straks tok kvelden.
Bilde: Mathias Ledum
På torsdag gikk vi som to grupper. Den ene gruppen fikk en noe kortere rute og var framme i god tid til å lage middag for hele gruppen. Den andre gruppen klatret litt opp i fjellet, før de gikk videre mot Hjerkinn. Vel framme ved pilegrimssenteret på Hjerkinn, ble en tv-stue omgjort til et kapell og en bardisk et alter. Denne kvelden var den siste vi hadde sammen bare oss, og anledningen ble benyttet til å nyte utsikten til Snøhetta og si noen takksigelser.
Bilde: Flora Santamaria
Fredag morgen stod vi opp grytidlig for å rekke toget til Heimdal litt over klokken fire. På Heimdal spiste vi frokost før vi gikk inn til pilegrimsleden og ventet på festivaldeltagerne som skulle være med på siste etappe inn til Nidarosdomen. Sammen ba vi laudes før vi gikk inn i skogen. Solen stod høyt på himmelen og motivasjonen var høy! Vi var framme i Trondheim by en time før forventet ankomst, og tok oss en fruktpause, før vi gikk inn til Nidarosdomen. Våre hundre og noen kilometer til fots fikk sin verdige avslutning da vi gikk tre ganger rundt domen mens vi sang og ba om hellige Olavs forbønn. Turen nådde sitt klimaks da vi fikk gå inn i domen og helt fram til høyalteret, hvor vi alle knelte ned i bønn.
Be for oss, hellig Olav!
Bilde: Mathias Ledum
//Skrevet av: Snit Ghebriel
