Helgen 12. til 14. april var jeg i København sammen med andre fra blant annet Norge, Sverige og Danmark for å høre på en rekke foredrag om kroppens teologi med den verdenskjente katolske forfatteren Christopher West. Helgen, som også inkluderte messer og musikalske innslag, ble arrangert gjennom noe som kalles «The Cor Project». Med tanke på at det latinske ordet cor betyr hjerte, viste det seg at dette var en svært passende tittel.
Kroppens teologi («Theology of the Body») er navnet på Den hellige pave Johannes Paul IIs innflytelsesrike sammenfatning og forklaring av Den katolske kirkes lære om kroppen og menneskelig seksualitet. Her i Norge har kroppens teologi blitt kjent gjennom foredragene til Erik Andvik. Men hva handler det egentlig om? Her har jeg oversatt ordene fra paven som Christopher West beskriver som «hovedtesen» til kroppens teologi:
«Kroppen, og bare kroppen, er i stand til å synliggjøre det som er usynlig: det åndelige og det guddommelige. Den er blitt skapt for å overføre til den synlige verden et mysterium som har vært skjult hos Gud fra evighet av, og dermed for å være et tegn på det.» Dette tegnet «kommer til uttrykk hos mennesket gjennom dets synlige maskulinitet og femininitet.»
Til forskjell fra den gnostiske vranglæren tror vi katolikker at den synlige verden er skapt god av Gud, og forløst av Jesus Kristus gjennom hans inkarnasjon. Alt vi ser i skaperverket er et tegn eller et «sakrament» som peker mot en åndelig og guddommelig virkelighet. Mest av alt gjelder dette menneskekroppen, som gjennom forskjellen mellom kjønnene peker mot det dypeste mysteriet i Bibelen: «Lammets bryllup» (Åp 19,7).
Everybody’s got a hungry heart
Mesteparten av foredragene til Christopher West ble holdt i «Englesalen» i Niels Steensens Gymnasium, en jesuittdrevet skole som er oppkalt etter Den salige Niels Steensen (1638-1686), også kalt Nicolaus Steno. Man kunne ikke ha valgt et mer passende sted: Steensen, som konverterte til katolisismen og ble en biskop, var en naturvitenskapsmann med dyp respekt for Guds skaperverk. Kanskje hans viktigste oppdagelse var at hjertet er en muskel som pumper blod.
Menneskehjertet og dets indre lengsler var også et viktig fokus i foredragene. Budskapet til kroppens teologi er at vi ikke må undertrykke disse lengslene – dette er puritanisme, som West kaller «the starvation diet». Men vi må heller ikke gjøre oss selv til slave for jordiske nytelser, som han kaller «the fast food diet». Snarere må vi anerkjenne at lengslene peker mot det eneste som virkelig kan tilfredsstille dem: Gud.
Således er det også passende at kirken som er tilknyttet skolen heter Sankt Augustins Kirke. Det var jo Den hellige Augustin som skrev til Gud: «Du har skapt oss for deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Gjennom flere rørende historier fortalte West om hvordan han selv har opplevd dype lengsler etter noe mer i sitt eget liv, og han utfordret oss til å reflektere over det samme.
Jeg hadde hørt og sett Christopher West snakke mange ganger tidligere på YouTube og i podkast-intervjuer, men dette – å sitte bare noen få meter unna ham, å se og bli sett av ham, å gi ham en high five fordi dere begge er Star Wars-fans – dette var en ganske annerledes opplevelse. Til de som ikke fikk den med seg: frykt ikke! Du kan lære mer på nettsidene til The Cor Project og Theology of the Body Institute, og ta et kurs på nettet.
Mr. Tambourine Man, play a song for me
Jeg nevnte innledningsvis at det var musikalske innslag i helgen. Disse ble gitt oss av den fantastiske Mike Mangione, en artist som reiser sammen med Christopher West og spiller låter som fremmer budskapet til kroppens teologi. Han er ingen standard lovsangartist, men skriver musikk i den såkalte americana-tradisjonen (folk, blues og country – tenk akustisk gitar, munnspill og tamburin). Det er noe «Dylansk» over musikken hans.
Deltakerne så ut til å sette stor pris på låtene som Mike spilte underveis i foredragene for å illustrere sentrale poenger, og konserten han spilte på lørdag kveld – som ble avsluttet med en fremføring av våre egne «O-antifoner» foran alteret i kirken. Mike turte å gjøre seg selv sårbar og uttrykke ekte følelser gjennom musikken sin, noe som absolutt var en inspirasjon for resten av oss. Sjekk ut Mike Mangione med “Nothing Lasts Forever” på YouTube!”!
Where the streets have no name
Kanskje det bare er jeg som opplever det slik, men det er noe spesielt med å være nordmann i København – det føles nesten som å komme «hjem», selv om Norge selvfølgelig er mitt hjem. For å bruke en kroppslig analogi (som jeg hørte mange av i helgen): København er livmoren som fødte Norge som en selvstendig nasjon i moderne tid. Det var hit grunnlovsfedrene våre kom for å studere, og det var herfra de tok med seg de store ideene sine.
København er en vakker by, og skjønnhet er viktig for oss som er kroppslige skapninger. Men «kongens by» med alt sitt lys er – i likhet med alle andre jordiske byer – bare et bilde på det nye Jerusalem, hvor kongenes konge vil være det eneste lyset vi trenger. Dette er et viktig poeng i kroppens teologi: det hellige tegnet på Guds mysterium som kroppen er, må for all del ikke gjøres til en avgud. Da mister vi det endelige målet vårt av syne.
Har du noen gang vært forelsket? Ett blikk fra en person kan føles som å få en brennende pil i hjertet, som i Den hellige Teresas ekstase. Og når du ikke kan være hos den personen lenger, er det som om pilen røskes ut og hjertet ditt blør hele veien hjem. Det er viktig at du ikke undertrykker denne lengselen, selv om den er smertefull, men åpner deg selv opp til Gud. For det er ham vi lengter etter, og det er ingen andre som kan tilfredsstille oss.
Jeg vil avslutte dette reisebrevet med et sitat fra Den salige Niels Steensen. Det står skrevet under et mosaikkportrett av ham som henger i den tidligere nevnte Englesalen, og gir uttrykk for en platonsk dypsindighet: «Skjønt er det vi ser; skjønnere er det vi erkjenner; skjønnest av alt er det vi ikke fatter.» For: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, det har Gud beredt for dem som elsker ham» (1 Kor 2,9 NB).
Skrevet av: Øyvind J.V. Evenstad
