Denne teksten er en oversettelse av St. Johannes Paul IIs generalaudiens 9. juli 1997.
Paven snakker om Marias opptagelse i Himmelen, at hun med kropp og sjel er i Himmelen og sitter ved Kristi side. Vår kjære Mor er et ideal for alle oss mennesker, måtte vi søke tilflukt under hennes vernende kappe og gå med henne på vei til Himmelrikets herlighet.
1. Kirkens konstante og enstemmige Tradisjon viser hvordan Den salige Jomfru Marias opptagelse i himmelen er del av den guddommelige plan og hvordan den er grunnfestet i hennes unike deltagelse i hennes Sønns kall. Allerede i det første årtusen sa hellige forfattere dette. Ufullstendige vitnesbyrd kan finnes hos St. Ambrosius, St. Epifanus og Timotheus av Jerusalem. St. Germanus I av Konstantinopel (†730) legger disse ordene på Jesu lepper mens han forbereder sin Mor på himmelen: “du må være der Jeg er, Mor, du som er uadskillelig fra din Sønn” (Hom. 3 in Dormitionem, PG 98, 360).
I tillegg ser den samme kirkelige Tradisjon den grunnleggende årsaken til Oppdagelsen i det guddommelige moderskapet.
Vi finner et interessant spor av denne overbevisningen i en apokryfisk beretning fra det femte århundret som er tilskrevet Pseudo-Melito. Forfatteren ser for seg at Kristus spør Peter og Apostlene om hva slags skjebne Maria fortjener, og dette er svaret han mottok: “Herre, du valgte denne tjenerinnen din til å bli din ubesmittede bolig … Slik virket det riktig for oss, dine tjenere, at likesom du råder i herlighet etter å ha overvunnet døden, så kommer du til å oppta din Mors kropp og la henne juble med deg i himmelen” (Transitus Mariae, 16, PG 5, 1238). Man kan derfor si at det guddommelige moderskapet, som gjorde at Marias kropp ble Herrens ubesmittede bolig, er grunnlaget for hennes ærefulle skjebne.
2. St. Germanus opp hevder i en svært poetisk tekst at det er Jesu hengivenhet til sin Mor som krever at Maria blir forenet med sin guddommelige Sønn i himmelen “Likesom et barn søker og lengter etter sin mors tilstedeværelse, og en mor fryder seg sammen med sitt barn, var det riktig at du, som har en slik moderlig kjærlighet for Sønnen din og Gud, ikke gir noe rom for tvil om at du skulle vende tilbake til ham. Og var det ikke riktig, uansett, at denne Gud som oppriktig hadde en sønns kjærlighet til deg, burde ta
deg inn i sitt lag?” (Hom. 1 in Dormitionem, PG 98, 347). I en annen tekst kombinerer den ærverdige forfatteren det private aspektet av forholdet mellom Kristus og Maria med den frelsende dimensjonen av moderskapet hennes. Han hevder at “Livets mor burde dele bolig med Livet” (ibid., PG 98, 348).
3. I følge noen kirkefedre finnes det et annet argument for Marias privilegierte opptagelse i hennes deltagelse i Forløsningens verk. Den hellige Johannes av Damaskus understreker forholdet mellom hennes deltagelse i Lidelsen og hennes ærefulle skjebne: “Det var rett at hun som hadde sett sin Sønn på Korset og fått sitt hjerte gjennomboret til dypet av sorgens sverd … skulle se sin Sønn sittende på sin Faders høyre hånd” (Hom. 2, PG 96, 741). I lys av påskens mysterium blir det særlig klart at Moren også burde være æret med sin Sønn etter døden.
Ved å se på opptagelsens mysterium i den dogmatiske konstitusjon Om Kirken trekker Annet Vatikankonsil oppmerksomheten til Den ubesmittedes unnfangelses privilegium. Nettopp fordi hun “helt hadde vært beskyttet mot arvesyndens plett” (Lumen gentium, n. 59) kunne ikke Maria, til forskjell fra andre mennesker, forbli i dødens tilstand inntil verdens ende. Fraværet av arvesyndens plett og hennes fullkomne hellighet fra det første øyeblikk av hennes tilværelse krevde en fullstendig forherligelse av Guds Mors kropp og sjel.
4. Ved å betrakte den Den salige Jomfru Marias opptagelse i himmelen, kan vi forstå det guddommelige Forsynets plan for menneskeheten: etter Kristus, det Inkarnerte Ordet, er Maria det første mennesket som opplever det eskatologiske ideal. Hun ser frem til den fullstendige gleden som er lovet de utvalgte gjennom kroppens oppstandelse.
I Den salige Jomfru Marias opptagelse i himmelen kan vi også betrakte det guddommelige ønsket om å fremme kvinnen. På en analogisk måte til det som hendte i begynnelsen av menneskeheten og til frelseshistorien, er Guds plan for det eskatologiske idealet ikke åpenbart i et individ, men i et par. I himmelrikets herlighet er det en kvinne, Maria, som har blitt tatt opp og sitter ved siden av den oppstandne Kristus. Disse to er den nye Adam og den nye Eva, de første fruktene av den universelle oppstandelsen av alle menneskenes kropper.
Kristi og Marias eskatologiske natur burde selvsagt ikke plasseres på samme nivå. Maria, den nye Eva, har mottatt nådens fullstendighet og himmelsk ære av Kristus, den nye Adam. Maria er blitt opptatt i Himmelen gjennom Den hellige ånd ved Sønnens høyeste kraft.
5. Til tross for at de er korte, vil disse bemerkningene gjøre det mulig for oss å se at Jomfru Marias opptagelse i himmelen viser oss menneskekroppens opphøyethet og verdighet.
Dagens moderne samfunn utsetter ofte kvinnekroppen for vanhelligelse og nedverdigelse. Mysteriet i Jomfru Marias opptagelse i himmelen forkynner den overnaturlige skjebnen og verdigheten enhver menneskekropp har, kalt av Herren til å bli et redskap til hellighet og til å ta del i Hans ære.
Maria fikk trådte inn i herlighet fordi hun ønsket Guds sønn velkommen i sitt jomfruelige skjød og hjerte. Ved å se på henne lærer den kristne å oppdage hvilken verdi hans kropp har og å verne kroppen som et Guds tempel, og å gjøre dette i vente på oppstandelsen.
Opptagelsen i himmelen, et privilegium gitt til Guds Mor, har på denne måten en enorm verdi for livet og for menneskehetens skjebne.
Skrevet av: Anja Zawadzka Persvold
Kilde:
- POPE JOHN PAUL II, GENERAL AUDIENCE Wednesday, 9 July 1997 http://w2.vatican.va/content/john-paul-ii/en/audiences/1997/documents/hf_jp-ii_aud_09071997.html
Bilder:
- https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/ff/Francesco_Botticini_-_The_Assumption_of_the_Virgin.jpg
- http://www.marysrosaries.com/collaboration/images/7/75/Assumption_of_the_Blessed_Virgin_Mary_001.jpg
