“Knowing how to wait, while patiently enduring trials, is necessary for the believer to be able to “receive what is promised” skriver pave Benedikt XVI i hans encyklika “Spe salvi” (2007)
Å vente, å våke med tålmodighet og tillit til vår Far er hvordan vi skal ta imot alle hendelser, situasjoner i våre liv. Jomfru Maria er vår støtte, veileder og eksempel. Hun ventet alltid, tålmodig og med håp i Herrens løfter.
Maria oppfordrer oss til en kontinuerlig og tillitsfullt bønn til hennes Sønn. Hun minner oss på Hans trofasthet, Hans nærvær og at Gud er lydhør og svarer på våre bønner, beveget av medlidenhet og kjærlighet. Vår Herre åpner for hver den som banker på, gir alt det vi trenger i riktig tid, og er med oss i alle dager. Vår Mor gir oss sin store gave, som hun selv alltid hadde, HÅP.
Hellige Mor Teresa minner oss alltid hvordan hellighet er vårt mål. Vi skal bli hellige så Jesus kan leve i oss. Maria, vår vakreste Mor, er den beste å følge og spørre om hjelp. Mange av salmene jeg lærte i min barndom er bønner til Maria om at hun må gå med oss på vår pilegrimsvei til Kristus. I en av de er alle versene basert på rosenkrans mysterier. For det er spesielt gjennom rosenkransen at Maria viser oss sin Sønn, veien til Ham og blir selv et eksempel på hvordan vi kan vokse mer og mer i perfekt kjærlighet, så Jesus kan leve i oss og handle gjennom oss.
La oss alltid være med Maria i rosenkransen! La oss alltid vende oss til Vår Mor og be henne om hjelp i våre trengsler. Lille Therese sier at vi aldri kan elske henne for mye, og at vi kan fortelle Vår Mor om absolutt alt! Hvor vakkert er ikke dette, at vi har en himmelsk Mor, gitt til oss av vår Herre, som gjemmer oss i sine hender og bærer til sin Sønn. Og tenk på det Therese sier. Vi kan komme til Maria med alt, fordi hun vet hva hun skal be sin Sønn om, hun skal bære våre bønner til Ham.
“Hellig Maria Guds Mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen.”
Dette minner meg sånn om et av mine favoritt mysterier i rosenkransen, bryllupet i Kana. Guds Mor ser hva brudeparet trenger (når vi inviterer henne til å være vår Mor og overgir oss til henne vil hun, som en Mor, omfavne oss med sin omsorg og kjærlighet) og kommer med dette til sin Sønn. Når Jesus svarer henne gjør hun noe veldig viktig: hun peker mot hennes Sønn og oppfordrer til handling. “Gjør alt Han ber dere om”. Maria gir oss håp. Maria drar oss mot Jesus. Og Vår Mor går med oss denne veien mot Ham.
I en forelesning om de teologiske dydene (tro, håp og kjærlighet) jeg hørte for en stund siden pekte foreleseren på at “håp” på polsk er “nadzieja” og kommer fra “na dzialanie” – å være rede, sette i gang. Håp setter i gang en handling, drar oss mot målet, mot Gud.
Når vi går med Maria gjennom de ulike hendelser i frelsens historie mottar vi hennes Håp. Hun fyller vårt hjerte med ekte lengsel, full av tillit i vårt himmelske mål. Vi er skapt for Gud og vårt lykke er i Ham. Dit leder vår Mor oss.
Bare se på herligheten mysterier, så fulle av håp om de himmelske gleder!
Kristi oppstandelse forteller oss om vår seier over synden og døden i Kristus. Hans himmelfart viser hvordan Han går til sin Far for å forberede vårt egentlige hjem for vår ankomst. For i vår Fars hus er det mange rom. Så er Jesus med oss i alle dager, og sender sin Ånd så vi kan forstå og elske, for Ånden selv er kjærlighet og den bor i oss. Vår Mor viser oss vår egen fremtid, hennes kropp og sjel blir herliggjort, og kalt til å leve sammen med Gud. Hun er himmelens og jordens dronning og vi kongelige barn. For en velsignelse, for en gave vi mennesker har fått!
For ikke så lenge siden ble jeg bedre kjent med en vakker Mariatittel. Jeg fikk den gaven i å motta en novene i min intensjon til vår Mor, Frue av Håp. Maria, vår kjæreste Mor er Fruen av Håpet. Hun vil dra oss mot Kristus, mot kjærlighet, vårt mål. Novenen jeg mottok den gangen inspirerte meg til å lese historien til åpenbaringen av Vår Frue av Håp som skjedde i Pontmain, i 1871.
“But pray, my children. God will hear you in a short time. My Son allows Himself to be moved by compassion.”
Håp beveger oss mot Gud. Håp er i oss uansett omstendigheter, uansett hvor lite er mulig og hvor håpløs situasjonen er, fordi vårt håp har sin grunn i Gud, som alltid ER. Håp er ikke menneskelig motivasjon, optimisme, det er tillit til Guds trofaste ord.
Det er et aktivt svar til Hans løfter. Slik som Vår Mor: “La det skje meg etter ditt ord.”
Skrevet av Marta Krakus
Bilde: https://tinyurl.com/y8mzy564
