Respons på den Nordiske Bispekonferanses hyrdebrev om menneskelig seksualitet
Les hele hyrdebrevet på norsk her.
Til tider kan Kirkens lære være overveldende å forholde seg til. Våre ikke-katolske venner, klassekamerater, lagkamerater og samfunnet vi møter forventer vi skal stå for og kunne noe om teologi, ekklesiologi, kirkerett og liturgi. Derfor er det fantastisk når våre biskoper gir oss hyrdebrev som dette. Selv om biskopene er skikkelser mange kanskje bare møter et par ganger i livet sitt, så er de ikke fjernt fra livene våre. Ungdommen treffer kanskje bare en biskop et par ganger i livet, men biskopene treffer ungdommen tritt og ofte. Våre liv er ikke ukjent for dem:
«Som deres biskoper, understreker vi: Vi er her for alle, for å vandre sammen med alle. Lengselen etter kjærlighet og seksuell integritet berører oss mennesker dypt. Vi er sårbare på området. Tålmodighet kreves på veien til helhet. Ethvert steg fremad er grunn til glede.»
Hyrdebrevet våre nordiske biskoper har gitt oss handler om et følsomt og til tider vanskelig tema – vår seksualitet. Det er mange stemmer rundt oss som prøver å fortelle oss om hvordan vi skal forholde oss til menneskets seksualitet. Om det er folk på Instagram, SnapChat eller TikTok, eller samfunnspolitiske organisasjoner. Derfor er et hyrdebrev som dette svært etterlengtet, og vi anbefaler alle å lese det i sin helhet (den er knapt fire sider!). Hyrdebrevet er gjennomsyret av kjærlighet og empati fra våre biskoper. Med påminnelser om at:
«Vi kalles til å leve velsignet her på jord, til å finne glede i hverandre. Vårt potensiale er vidunderlig, så lenge vi husker hvem vi er, for Gud skapte mennesket i sitt bilde»
Vår katolske tro har mye å tilby i samtaler om seksualitet, og biskopene skriver tydelig men anerkjenner at samfunnet vi lever i har andre synspunkter. Tonen deres er ikke fordømmende eller irettesettende, men oppmuntrende og imøtekommende:
«Paktstegnet, regnbuen, er i vår tid blitt merket for en kulturell og politisk bevegelse. Vi anerkjenner alt det som er edelt i bevegelsens målsetning. I den grad målsetningen taler om hvert menneskes verdighet, om lengselen etter å bli sett, deler vi den. Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning.»
Kirken er en nødvendig stemme i dagens samfunn. Vår tro er ikke i konflikt med et sekulært samfunn, men er en del av vårt fellesskapsbyggende prosjekt. Som katolikker skal vi også ta del i samfunnsbyggingen, og våre verdier skal også legges til grunn for det samfunnet vi skal bo i. Noen ganger vil det innebære å løfte frem et annet syn:
«Vårt kropps-fikserte samfunn tar egentlig svært lett på kroppen. Det ser ikke kroppen som identitetsbærende. Det antar at eneste identitet som virkelig teller, er subjektiv selvoppfatning. Vi konstruerer helst oss selv i vårt eget bilde […] Når vi bekjenner at Gud skapte oss i sitt bilde, viser bildet til mer enn bare sjelen. Gudsbildet sitter oss, på mystisk vis, i kroppen òg. For kristne, er kroppen en vesentlig del av personlig identitet.»
Kirken anklages av og til for å være konservativ – til og med kanskje bakstreversk – men det er ikke nødvendigvis negativt. Det er naturlig at Kirken – som står for en tro som er evig – er en tydelig stemme for å tenke langsiktig, ikke bare på fremtiden, men også fortiden. Vi kan ikke løsrive oss fra den verden som kom før oss, derfor må Kirken si klart og tydelig ifra når forandringer kommer på løpende bånd og vårt forhold til noe som er større enn oss – Gud – blir overdøvet i samfunnets store kor (som av og til synger helt forskjellige sanger samtidig).
«Begreper om hva det betyr å være menneske, og derved et seksuelt vesen, er i stadig endring. Det som i dag tas for gitt, forkastes kanhende i morgen. Legger vi mye av oss selv i forgjengelig teori, risikerer vi å bli såret. Vi trenger røtter som går dypt. La oss da tilegne oss grunnprinsippene i kristen menneskeforståelse mens vi strekker ut en hånd i vennskap, med respekt, til dem som føler seg fremmedgjort. Vi skylder Herren, oss selv og vårt samfunn å oppgi regnskap for det vi tror, og for hvorfor vi mener det er sant.»
«I Kirkens gjestfrie fellesskap er det plass til alle.»
Samtidig som biskopene kommer med tydelig tale til de utenfor Kirken, snakker de også direkte til oss i Kirken. Når biskopene skriver at «I Kirkens gjestfrie fellesskap er det plass til alle», er det oss biskopene snakker til. Det er vi som skal være det gjestfrie fellesskap – det er ditt ansvar å bidra til at det er plass til alle. Biskopene våre understreker:
«Vi er her for alle, for å vandre sammen med alle […] Tålmodighet kreves på veien til helhet. Ethvert steg fremad er grunn til gleder […] Alle må vi foreta vår egen reise [men] vi vandrer ikke alene».
Det er oppløftende å se at biskopene anerkjenner hvor sårbare vi, mennesker, er. Det viser en forståelse at livene våre er kompliserte. Istedenfor å fordømme oss for å ikke nå opp til det idealet Gud setter for oss, blir vi sett og forstått: «I blant er omstendighetene sånn, at en katolikk for en tid ikke kan motta sakramentene. Han eller hun slutter ikke derfor å være et medlem av Kirken. Nei!» Det er betryggende å se at biskopene våre ønsker å bygge en Kirke som har stor takhøyde, samtidig som de alltid peker mot et mål: «Enhver søken etter integritet fortjener respekt og oppmuntring. Vekst i visdom og dyd er organisk. Slik vekst skjer gradvis. På samme tid må vekst, for å være fruktbar, strekkes mot et mål.»
Biskopene henviser ikke til lignelsen om den barmhjertige far i hyrdebrevet, men å lese den gir en følelse av at vi vil alltid tas imot med kjærlighet hvis vi kommer til Kirken med et oppriktig ønske om å strekke oss mot det ideal Gud setter for oss. Kirkens lære kan av og til være vanskelig å forstå og forholde seg til, derfor er det flott at biskopene trekker frem et avsnitt fra katekismen:
«Målet for all lære og undervisning må settes inn i den kjærlighet som aldri tar ende. For vel skal man forklare hva som skal tros, håpes eller gjøres, men fremfor alt må man vise Vår Herres kjærlighet slik at alle forstår at enhver moralsk handling som er sant kristen, ikke har annet opphav enn kjærligheten, ei heller noe annet mål.»
Takk, kjære biskoper, for deres kloke ord og forståelse!
Skrevet av NUKs Generalsekretær, Stephen Trotter
