Påske +
Alexandra Emmelhainz (16 år)
Å bli med på leir betyr at du møter ungdommer på din alder, blir med på kjekke leker, og lærer hvordan å bidra. Men det er noe helt spesielt med å være på NUK-leir, for man møter alltid på fine folk som har det samme grunnleggende ønske: å skape et nærere forhold med Gud. Jeg har vært på NUK-leir to påsker på rad, og etter hver uke, har jeg følt akkurat det. Det er fordi jeg alltid møter på så fantastiske folk, som hjelper meg å få et nærere forhold med Gud. Den tilhørigheten og fellesskapet man føler på NUK-leir kan ikke sammenlignes med noe annet. Man blir alltid tatt vare på, vist kjærlighet, og til slutt føles det som om vi har kjent hverandre i flere år. Det er en helt magisk opplevelse å være på NUK-leir, for slike folk som vi møter der er ikke enkle å finne. Det fineste som finnes er å kunne hjelpe andre med å forsterke sin tro, og det er akkurat derfor jeg elsker å dra på påskeleir.
Påske 18+
Stine Nguyen (17 år)
Det er første gang NUK arrangerer en leir for aldersgruppen 18-19 åringer, for de som ikke er gammel nok til å være ledere, eller for gamle til å være deltakere på påske+. Denne leiren er anbefalt for unge NUKere som ønsker å bli ledere😍😍Denne leiren var annerledes fordi vi var 13 deltakere med én leirsjef som lederteam. Siden vi var få deltakere med null lederteam, måtte vi være fleksible for at denne leiren skulle fungere: her kunne du utforske dine ferdigheter med hvordan det er å være en leder. Vi var 13 deltakere med 13 forskjellige personligheter blandet sammen. For å være helt ærlig, var vi som en dyrehage😹😹 Vi lærte oss hvordan man skulle harmonisere som et lederteam og klare å styre en hel leir selv. Mine beste minner fra denne leiren er at vi hadde det sååå gøy at vi ble komfortable fra første dag til å bjeffe på hverandre og leke «alpha sigmas🖤» alle måltidene var fulle av latter, og alle samtalene våre var… spesielle. Underholdningen ble styrt av oss deltakere. Masse kreativitet ble lagt inn her, som «murder mystery», «Back2School», «hvem kan bjeffe med best innlevelse» og «beat for beat». Denne leiren anbefales til de som ikke er gammel nok til å være ledere eller for gammel for påske+, om du har lyst til å styrke din tro, og utvide dine lederferdigheter for fremtidige NUK-arrangement!!
Påskeleir Skogstad
Damien Viet-Thuan Nguyen (15 år)
Kjære lesere.
Jeg har opplevd en fantastisk leir for konfirmanter påske 2024. Jeg møtte mange flotte jevnaldrende som jeg ikke kjente fra før. Det gjorde meg både nervøs og nysgjerrig. Den første dagen jeg var der, ville jeg bare dra hjem med en gang. Jeg ville heller sitte hjemme og spille videospill enn å være der, men da jeg først ble kjent med noen var det klart mye bedre å være på leir enn å være hjemme en hel påskeferie uten å gjøre noe fornuftig. Jeg kommer aldri til å glemme leiren og alle jeg har møtt. Noe jeg husker ekstra godt var at vi hadde gruppeaktivitet der vi ble fordelt i forskjellige grupper med ulike tema. Gruppen vår hadde filosofi som tema. Det ble mye diskusjoner, men var veldig inspirerende og lærerikt. Et av innslagene som virkelig overrasket meg, var at vi hadde speed-date. Det utløste forskjellige reaksjoner blant oss. Noen var sjenerte, snakkeglade, og noen fikk panikk. Vi guttene fikk mye råd av lederne om hvordan vi skulle snakke pent til jenter, behandle dem med respekt og hvordan vi kunne få dem til å bli interessert i oss. Men fremfor alt, gjennom påskeliturgien, har jeg lært hvor høyt Gud elsker oss at Han døde for oss. Denne leiren har gitt meg mye gleder og gode åndelige opplevelser. Jeg savner det hyggelige felleskapet med mine jevnaldrende venner. Jeg kommer sikkert til å delta på flere leirer med NUK i fremtiden.
En prøve på kjærlighet – Påskeleir Gulsrud
Luis Alfonso Pirela (leder, 21år)
“Hvordan gikk påskeleiren?” spurte folk straks etter leiren var over. Dette var en erfaring ulik noe annet. Vi var en gjeng på rundt 35 deltakere, hvorav majoriteten kom fra to menigheter. Dette var da to grupper konfirmanter, som kjente hverandre godt fra før og kom på leir med en felles innstilling på at dette var kjipt, kjedelig og en bortkastet påskeferie.
Den vanlige erfaringen er at deltakerne er litt sjenerte i starten, men at de etterhvert åpner opp og blir venner med hverandre. Dette var ikke tilfellet i Gulsrud i år. Deltakerne kjente hverandre fra før, og gjorde det tydelig at de ikke ønsket å være der.
Fra dag én på leir, gjorde de alt de kunne for å unngå å delta, og for å sabotere. De tapte med vilje, gjemte seg i fløyene og snakket stygt om og til hverandre. Vi som et ganske ungt lederteam, følte at vi hadde blitt satt opp for en av de verste ukene i våre liv. På dag to satt vi i møte og vurderte om vi skulle sende deltakere hjem om dette fortsatte. Heldigvis ble vi enige om å elske dem på tross av hvordan de var.
Vi begynte å be for dem, vi satt dem først, og ledet dem med Kristi kjærlighet som eksempel. Vi holdt tema økter om Guds ubetingede kjærlighet, det største kjærlighetssymbolet som er korset. Vi bestemte oss for å gi dem en verdig triduums liturgi, og introduserte dem til rosenkransen og stillheten. Når deltakerne så, at vi som ledere var der fordi vi elsket dem, selv om de ikke ville ta imot vår kjærlighet, vendte de om. De begynte å le sammen med oss, de deltok aktivt i våre aktiviteter, de snakket fint med og om hverandre og dannet vennskap. Flere deltakere kom på leir, og var usikre på sin tro. Noen mente til og med at de ikke hadde tro. Men, det viste seg at flere av disse som sa slike ting, innerst inne hadde en tro som trengte å se at andre elsket den.
Jeg har tidligere erfaring med vanskelige ungdommer, og ble spurt av en venn på forhånd av leiren, om jeg ville gjort det igjen hvis deltakerne på leir satte min kjærlighet på prøve. Naivt, og uvitende om hva vi hadde i vente, svarte jeg ja. Nå i etterkant, etter å ha fått en slik prøve på kjærlighet, er svaret mitt fremdeles ja. Jeg vil elsket de igjen.
