Hei!
For de som ikke vet hvem jeg er, så heter jeg André, er 21 år gammel, og studerer i Roma for å bli prest.
Jeg ble bedt om å skrive en liten tekst til nyhetsbrevet om Roma, min opplevelse av Roma, og om jubileumsåret. Dette er mitt forsøk på det. Alle veier leder til Rom. Roma omtales ofte som «caput mundi», verdens hovedstad. Den evige stad. Det er virkelig en by med mye historie. Jeg opplever den akkurat slik, som en by med mye historie. alle kriker og kroker har sin historie. alle vegger og murer. Roma er en by med mange detaljer. Hvis man besøker en ny kirke hverdag i ett år har du fremdeles ikke klart å besøke alle kirkene i Roma.
Foto: Privat
I år er et ganske spesielt år. Kirken feier i år et jubileumsår. Et slikt år skjer hvert tjuefemte år. Sist vi hadde et ordinært jubileumsår var 2000, da var ikke jeg født engang.
Men hva er så annerledes? For å være ærlig, så er det både alt og intet. Har du vært i Roma før kan det virke som om det bare er helt sykt mange fler mennesker i Roma. Flere turister. Men samtidig så står alle turistattraksjonene på samme sted. Alle bygningen har jo ikke bevegd på seg. De er alle pusset opp, det skal sies, men det er fremdeles masse under stilas i denne byen som er evig under oppussing.
Som sagt virker alt veldig likt, utenom mengden mennesker. Men man må virkelig se det fra et annet perspektiv enn som så for å virkelig ta for seg hva som egentlig skjer i Roma nå.
Hvert tjuefemte år åpner kirken i Roma dører som bare er åpne under jubileumsår. Alle turistene som man ser i Roma nå er ikke turister. De er pilgrimer. Folk fra hele verden flokker seg til Roma, ikke for pizza, pasta, og is, men for å gå igjennom disse dørene.
Foto: EWTN Norge
Et øyeblikk som har rørt meg i forbindelse med jubelåret var å gå igjennom dørene bak de danske pilgrimene, for de sang “Deilig er jorden”. Hva traff meg?
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
Går vi til paradis med sang.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Pilgrimsvandringen vår her på jorden reflekterer livet og vår kontinuerlige åndelige pilgrimsgang til himmelen. Når jeg gikk igjennom helligdørene med den sangen i mente, følte jeg at jeg virkelig gikk til paradis med sang; at sangen var sungen av englene og at jeg går ikke alene, men med absolutt hele kirken. Vi er alle en kropp. Jesu kropp. På vandring til fullendelse. Ikke bare gikk jeg med alle levende, men også de døde.
Vi går i pilegrimstur spesielt i år sammen med generasjoner av troende som har flokket seg til Roma gjennom tidene, til de samme kirker, gjennom de samme portene, med det samme mål, himmel og paradis. Nærmere Gud.
Takk for at du gadd å lese.
Foto: Vatican Media
